Flått og Borrelia i Norge - Vivian Kjelland
Vivian Kjelland er forsker/forskningsveileder ved Sørlandet sykehus HF og ved Universitetet i Agder. Hovedfokus for forskningen er flått og Borrelia, men hun jobber også med andre flåttbårne bakterier og virus. Hun har tidligere gjennomført et doktorgradsarbeide med avhandlingen "Borrelia burgdorferi in Southern Norway - A piece of the puzzle".
Flått finnes i de fleste deler av verden, og det er til nå identifisert mer enn 900 arter. De mange flåttartene har ulik geografisk utbredelse, og viktigst i Norge er skogflåtten (Ixodes ricinus). Denne flåtten er også kjent under andre navn, deriblant hanntikk, skaubjønn eller tege. Den kan bære med seg en rekke bakterier og virus som kan overføres til dyr og mennesker og forårsake sykdom. Den vanligste er Borrelia-bakterien, som forårsaker Lyme borreliose (LB). Flåtten kan også være infisert med andre smittestoff som kan gi sykdommene babesiose (”blodpiss”), anaplasmose (“sjodogg”) og flåttbåren encefalitt (TBE). En rekke faktorer, deriblant økt forekomst av rådyr, gjengroing av vegetasjon og klimaendringer, har ført til at mengden flått har økt i løpet av de siste tiårene. Det er også indikasjoner på at flåtten etablerer seg på nye steder i landet. Dette har medført en økning i antall sykdomstilfeller, både av LB og av andre flåttbårne sykdommer.Les mer …
|
||
|
Flått kan overføre bakterier og virus som kan forårsake sykdom hos mennesker. Risikoen for å bli smittet ved et flåttbitt er ikke kjent. Man har funnet antistoffer mot Borreliabakterier hos personer som aldri har hatt symptom på infeksjon, og man kan derfor anta at mange ikke blir syke av smitte. I denne studien skal man følge personer med flåttbitt i tre måneder etter bittet. Flåtten skal analyseres for eventuelle bakterier eller virus. De som deltar i undersøkelsen avgir blodprøve i forbindelse med flåttbittet, og tre måneder senere. I tillegg svares det på spørreskjema. Formålet med studien er å øke kunnskapen om risiko for sykdom ved flåttbitt, samt å se på faktorer som kan forklare hvorfor noen blir syke av flåttbitt, andre ikke. Studien har utgangspunkt ved Linköpings universitet i Sverige. Den norske delen av studien utføres ved Tromøy legesenter. Forhåpentlig vil flere legekontor bli med etter hvert.