Det finnes mange ulike tester. Se egen artikkel om Laboratorietester  for grundigere omtale.   Testene kan grovt sett deles i 2 hovedgrupper

1. Indirekte tester
De som leter etter anstistoffer som kroppen har produsert som forsvar mot borreliainfeksjon
Disse antistoffene er ikke bevis, men sterke indikasjoner på at pasienten har eller har hatt infeksjon. 
Av de vanligste i denne gruppen er ;
Elisa metoden- Brukes av de fleste Norske sykehus og er den vanligste testen du får hos fastlegen
Western blot metoden - bare noen få laboratorier tilbyr denne, og i Norge er det som regel nødvendig med rekvisisjon fra spesialist. WB blir ofte brukt for å etterprøve positivt utslag ved Elisa.
Immunkomplex-  foreløpig ikke en standardtest - blir brukt i forsøkssammenheng ved Sykehuset i Vestfold.
Elispot- Brukes ved Borreliose Centrum Augsburg i Tyskland  (Kan også tas ved BM-lab i Oslo)

Husk at forskjellige laboratorier kan bruke testsett med litt forskjellige egenskaper.

2. Direkte påvisning
Dette  er metoder for å direkte påvisning av borrelia i blodet (eller andre biologiske prep).  Dette går enten på dyrking, fluorescensmikroskopi eller påvisning av artsspesifikk DNA.  Sannsynligheten for falsk negativ ved direkte påvisning er stor,men samtidig er påvisning ved en av de aktuelle metodene veldig nær et faktisk bevis på aktiv infeksjon. Helsevesenet tilbyr ikke disse testene i dag. Spesielt PCR teknologien (påvisning av DNA) er i rask utvikling, og flere laboratorier rapporterer nå om stor treffsikkerhet.

Og husk : Ingen test kan utelukke Lyme Borreliose.